torsdag 22. oktober 2009

Skattelister på nett

Gjesteinnlegg fra Dragen. Hun har som så mange andre vært inne og sjekket skattelistene.
I går ble skattelistene for 2008 lagt ut på nett. Alle kan se hvor mye du hadde i nettoinntekt i fjor. Sjekker de riktig kilde, kan de finne ut både hvor mye du tjente i fjor, og hvor du bor. Dette kan visst være litt problematisk for dem som tjener veldig mye. Jeg er ikke i den gruppen, så jeg er ikke overvettes bekymret.

Jeg har sjekket inntekten min, og konstatert at jeg ligger midt i mellom to kjendiser på lista. At skatten jeg betalte i fjor er nok til en knapp utgave av Dagsavisen.

Det er imidlertid en ting skattelistene ikke forteller, som jeg syns er mye viktigere enn det som står i lista: hvordan jeg disponerer de midlene jeg har til rådighet. Det spiller nemlig ingen rolle hvor mye man tjener hvis man ikke klarer å forvalte inntektene sine på et fornuftig vis. Det er fullt mulig å tjene enorme summer og likevel leve fra lønning til lønning.

Jeg tjente mer i fjor enn i året før, og har planer om å tjene enda litt mer i år. Hvis det kan få noen til å føle seg bedre, må de gjerne sjekke. Det er ikke hemmelig.

onsdag 21. oktober 2009

Ryddig økonomi – hvordan begynne?

Av og til er livet ekstra hektisk. Det kan være jobben som er krevende, et parforhold som skranter, økonomien som har gått over styr, eller helt andre ting som gir noen ekstra utfordringer for deg. I øyeblikket føles det som om jobben krever meg døgnet rundt.

Misforstå meg rett - jeg elsker jobben min, men den lille tiden som er igjen prøver jeg å bruke sammen med min elskede. Derfor er jeg også umåtelig glad for at Dragen skriver så blekket spruter. Denne gangen gir hun deg noen tips til hvordan du kan få orden i økonomien din:


Jeg vet ikke helt om det er det som er å bli voksen. Eller når ønsket dukker opp, men jeg har inntrykk av at de fleste på et eller annet tidspunkt bestemmer seg for å rydde opp i økonomien sin. Enten fordi de er helt nødt, eller fordi de rett og slett ser det positive i å ha litt bedre råd.

Jeg har sett luksusfellen på tv. De er enige med meg. Jeg har testet det selv også – for å rydde opp i økonomien din må du først skaffe deg oversikt over den. For å fikse noe, må du først erkjenne det. Din økonomi er ditt ansvar. Ta kontroll over den.

Merk at jeg ikke sier at dette nødvendigvis er enkelt eller fort gjort. Men for å få kontroll over din egen økonomi, må du rett og slett ta grep. Skaff deg oversikt. Det er gratis, og det er en fin ting å gjøre mens du venter på bedre tider.

Orden i papirene

Begynn med det enkle – samle alle regninger på et sted, etter hvert som de dukker opp. Dediker en liten hylle eller kurv eller skuff. Jeg har en brevholder i tre etasjer. I øverste ligger ubetalte regninger. I den mellomste ligger de som er betalt. I den nederste ligger kvitteringer. Jeg har permer til regningene også, men samler ikke på kopiene i så lang tid lenger – det er tilgang til arkiv i nettbanken.

Hvordan forholde seg til alle disse regningene?

Legg dem inn i nettbanken. Enten på forfallsdato, eller, hvis det er enklere til å begynne med, legg inn alle regninger med forfall dagen før lønningsdag. Da vil samtlige regninger betales i det øyeblikk du får lønn, gitt at du får nok penger til dem. Så ser du hva du har igjen å rutte med etterpå. Metoden vil virke, med mindre økonomien din virkelig er skakkjørt. Men det er verdt et forsøk uansett.

Hvor blir det av pengene – hull i lønnskontoen?

Hvis du lurer på hvor alle pengene dine blir av, må du rett og slett spore dem. Det er to måter å gjøre det på – hvis du bruker kort, kan du se på forrige måneds kontoutskrift. Finn ut hva pengene dine går til. Vurder om du kan kutte ned på noe.

Jeg vet ikke om alle nettbanker har den funksjonen, men i min er det iallefall mulig å sortere kontoutskriften på tekst ved å klikke øverst på kolonnen. Da vil du få en pekepinn om hva pengene er brukt til.

Bruker du kontanter, så kan du skrive opp hva du bruker penger til i en måned. Skriv ned hver minste lille utgift. Syns du det blir mye å skrive, så bør du kanskje vurdere om du bruker penger litt for ofte? Hvor mange ting trenger du egentlig? Kan du kutte ned forbruket litt?

Når du har funnet ut hvor pengene dine blir av, er det på tide å gå over til å fortelle dem hvor de skal. Sett opp et budsjett. Pengemannen gir gode tips om hvordan du kan få det til. Jeg nøyer meg med å si at økonomien din ble ikke rotete på en dag, den blir ikke ryddig på en dag heller. Men det hjelper å begynne.

Foto: Piotr Bizior, sxc.hu

søndag 11. oktober 2009

Se min kjole

Mulig at overskriften får deg til å heve øyenbrynene. Pengemannen med et innlegg om å se min kjole? Noe skurrer et sted. Forklaringen er enkel: Det er Dragen som er i det produktive hjørnet, og det passer fantastisk bra. For det første synes jeg at Dragen skriver veldig godt og interessant, for det andre er jeg for tiden overarbeidet.

Jeg har vært ute og reist. Igjen. Jeg har kjøpt ny kjole. Nå har jeg jo nylig skrevet om hvordan man skal vurdere nøye før man kjøper noe, så da må jeg jo fortelle om mine innkjøp også, syns jeg.

Kjolen passerte følgende tester:
  • Trenger jeg denne? Ja, det syns jeg jo definitivt at jeg gjør. Jeg har en jobb der det forventes at jeg skal være pent kledd. Til gjengjeld ligger det et visst klesbudsjett innbakt i lønningen. Det gjelder bare å bruke det med omhu.

  • Kommer jeg til å bli glad i den? Ja. Jeg syns den var kjempefin på, da jeg stod der i butikken. Jeg har blitt så voksen nå, at jeg kjøper ikke klær med mindre jeg virkelig vil ha dem. Det er ikke nok at de sitter bra på, de må føles fine også. Ingen grunn til å kjøpe klær som ikke får deg til å føle deg fantastisk allerede i butikken.

  • Har jeg en som ligner hjemme? Vel – jeg har kjoler, men ingen som ligner på denne. Dette kan imidlertid en som helst kvinne argumentere med. Jeg har kjøpt to kjoler før i år, vi har kommet til oktober. I forhold til en jobb med forventninger om en viss stil, syns jeg fortsatt at jeg kan stå inne for kjøpet.

  • Kommer jeg til å bruke den? Definitivt. Jeg har allerede brukt den på jobb to ganger, og ser fram til å bruke den på fest litt senere i måneden. Det er en god ting, syns jeg, å stå i butikken med et nytt klesplagg, og glede seg til å bruke det ved mist to forskjellige anledninger.

  • Hvor lang tid tar det før den er bare skrot for meg? Det aner jeg faktisk ikke.

  • Har jeg råd til den nå? Ja, jeg hadde råd til den. Jeg bruker vanligvis kredittkort til alle utgifter når jeg er ute og reiser, men kjolen er betalt med vanlig visakort, og innenfor månedens budsjett. Det er lønningsdag i morgen, og fortsatt noen kroner igjen på konto. Alle regninger er betalt, og det er mat for en uke i kjøleskapet.

Forholdet mellom klær og økonomi

Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt av klær, men har noen tanker om forholdet mellom klær og økonomi likevel. Jeg har inntrykk av at klær er noe mange bruker langt mer penger enn nødvendig på. Flere penger enn de i utgangspunktet har råd til.

En viktig ting å gjøre hvis man skal rydde opp i økonomien sin, er å rydde opp i kleskapet. Følgende kategorier skal ut:

  • Klær du ikke har brukt det siste året. Hvis du ikke har brukt dem i løpet av fire årstider, hva får deg til å tro at du skal bruke dem seinere?

  • Klær som er for små. Hvis du går ned fem kilo, kommer du sikkert til å ønske deg nye klær uansett. Disse klærne hører dessuten ofte inn under første punkt, klær du ikke har brukt det siste året.

  • Klær som er for store. Ingen grunn til å vente på at du skal legge på deg igjen?

Få det ut, gi det bort

Klær kan sorteres i følgende kategorier: Kast, gi bort, selge, beholde.

Vurder veldig nøye om det faktisk er penger å hente på å selge, i forhold til den tiden det tar å fotografere, annonsere, svare på spørsmål om, og sende klær i posten. Som regel er det like greit å gi bort. Pass på at det som skal gis bort, kommer seg ut av huset så fort som mulig.

Det går an å ha bytteparty med noen venninner som har omtrent samme størrelse som deg selv – inviter på god mat og ta med klærne dere har til overs. Så kan dere ha en hyggelig kveld, og komme hjem med fornyet garderobe, helt gratis. Det som er til overs, sendes til Fretex.

Det som skal beholdes, legges pent tilbake i klesskapet. Når du har kvittet deg med det som er til overs, er det lettere å se hva du har, og om du faktisk trenger noe. Hvis ikke – vel, da sparte du de pengene.

Tidligere gjesteinnlegg av Dragen:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter
Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Relatert lesestoff:
Røverkjøp – og andre eventyr
Derfor er ikke du rik
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: twasa, sxc.hu

mandag 5. oktober 2009

Status per 01. oktober 2009

September ble en skuffende måned. For det første kom det en stor regning som jeg hadde glemt å legge inn i budsjettet. Jeg forstår ikke helt hvordan jeg kunne glemme en regning på nesten 10 000 kroner, men det klarte jeg altså. Ikke glemt den som i ”betalt for sent”, men glemt den som i ”oi, jøss, der kom det visst en regning til gitt”.
Nok en gang priser jeg meg lykkelig over at bufferen har en viss størrelse. Det er godt at året går mot slutten slik at jeg kan få tatt en skikkelig opprenskning i de ulike budsjettpostene. Jeg har en følelse av at det trengs.

Tre måneder med tap
I tillegg til den glemte utgiftsposten har jeg rett og slett sløst litt for mye med penger. Det har blitt så som så med nøysomheten i det siste. Travle dager har ført til flere kjappe restaurantbesøk og noen take-away. Resultatet er at egenkapitalen sank med 1 000 kroner. Det synes jeg er for dårlig i en måned hvor inntekten har vært omtrent på normalnivået, og det er den tredje måneden på rad hvor formuen krymper. De to foregående månedene var riktig nok forventet og planlagt til å gå i minus – september derimot skulle gått i pluss. Jeg er rett og slett skuffet over meg selv.

Status per 01.oktober var som følger:

Sum eiendeler: kr 288 000 (+ 0,7 %)
Sum gjeld: kr 384 000 (+ 0,8 %)
Sum formue: - kr 96 000 (- 1,1 %)

Når jeg målet?
Jeg har som mål å øke formuen min med 170 000 kroner totalt i løpet av 2009. For å nå det målet må formuen vokse med 58 000 kroner, eller litt over 19 000 kroner per måned, frem til nyttår. Det er fortsatt mulig – hvert fall teoretisk, men jeg er redd for at pengebruken min i september ødela.

Aldri så gale
Siden halvårsskiftet har kontantbeholdningen sunket med 45 000 kroner, mens verdien på aksjer og aksjefond (inkludert OTP) har steget med 24 000 kroner. Konsekvensen er en bedre fordeling mellom kontanter (45 %) og verdipapirer (55 %).
Jeg tror faktisk det må være første gang i historien at jeg har større verdier plassert i aksjer og fond enn jeg har i kontanter.
I dag eier jeg med andre ord mer bedrift enn jeg eier cash. Og veien til rikdom går jo nettopp gjennom eierskap i bedrifter. Så noen lyspunkter finnes det dog.
Relaterte lesestoff:

torsdag 1. oktober 2009

Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Her kommer enda et gjesteinnlegg skrevet av Dragen. Fyll opp en kopp kaffe, len deg tilbake og nyt:

"Må ha den, bare må ha den!" "Fordi jeg fortjener det!"

Vel - er du nå så sikker på det? Hvis du må låne penger til den, har du da virkelig råd til den?

Ny bil. Nytt bad. Nytt kjøkken. Nye klær. Det er mye man kan ønske seg, men det kan kanskje være greit å stopp opp bittelitt før du trekker kortet. Det er jo så greit nå til dags. Bare å trekke kortet. Regningen kommer neste måned. Eller var det neste vår?

Før du trekker kortet vil jeg anbefale deg å stille deg selv følgende spørsmål:

- Trenger jeg denne? Har du virkelig behov for den, eller er det bare enda et ønske? Hvis du virkelig trenger den, da står den vel på handlelista? Den du skrev hjemme, før du gikk ut for å handle. Ikke det, nei.

- Kommer jeg til å bli glad i den? Enkelte ting blir man litt lykkelig av å eie. Det varierer sikkert hva det er som gjør hvem lykkelig, men jeg vet iallefall om en som ble veldig glad da han kjøpte seg høytalere forleden. Hvis du ikke i det hele tatt kan se for deg at du skal bli glad i gjenstanden eller i det minste glad for at du kjøpte den, vel - da kan den bare bli i butikken.

- Har jeg noe som ligner på den hjemme? Jif vindusmopp, sier du? Vel, hva har du egentlig av vindusvaskeutstyr hjemme fra før? Hvor mange kopper og kar trenger du? Hvor mange små sorte kjoler? For ikke å snakke om - hvor mange dingser fra Gubbdagis er det egentlig plass til i den garasjen. Har du allerede en som ligner hjemme, så sjekk om den kan brukes litt til, eller finn et sted å gjøre av den før du skaffer deg enda en.

- Har jeg penger til dette nå? Merk deg det siste ordet i spørsmålet. Spørsmålet var ikke om du har råd til den når du får lønn, eller når kredittkortregningen kommer om fjorten dager. Spørsmålet var om du har penger til den nå. Hvis ikke - vel, da kan du vel vente?

- Er det greit for meg å handle dette for lånte penger? Tenk nøye over hva du syns det er greit å låne penger til. For min del er bolig og bil det eneste jeg syns det er greit å finansiere med lånte midler. Er det forresten egentlig finansiering når det ikke er mine penger engang? Mannen min sa i sin tid at "får man ikke lån til det i banken, har man heller ikke råd til det" - underforstått at det man ikke får banklån til, bør man spare til før man kjøper det. Det kan jo være en grei regel.

Kjøp nå - betal om ni måneder

Fint prinsipp, ikke sant? Til våren er du jo mye rikere enn nå. Eller kanskje ikke? Jeg oppfordrer deg som kjenner at kortet brenner i lomma, til å tenke over følgende: Hvis du ikke har penger til den nå, hva er det da som får deg til å tro at du har penger til den om ni måneder?

Dessuten - den typen kreditt er sjelden eller aldri helt gratis. Gjenstanden du ønsker deg, koster kanskje fem tusen kroner. Engangsbeløpet du må betale for den såkalte kostnadsfrie utsettelsen er kanskje 248,-. Det blir jo noen prosent av fem tusen. Hvis du i tillegg ikke klarer å betale hele beløpet når regningen kommer, vel da kan det fort bli et kostbart kjøp. Les nøye det som står med liten skrift - hvis noe høres for godt ut til å være sant, vel, så er det gjerne akkurat det.

Jeg vet for min egen del at jeg vil heller glede meg til den neste utskeielsen, mens jeg sparer til den, enn å betale ekstra på den forrige. Hvis jeg er riktig heldig, senker de prisen mens jeg sparer til den. Sånt har skjedd før.

Anbefalt lesestoff:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter (Gjesteinnlegg skrevet av Dragen)
Røverkjøp – og andre eventyr
Luksusfellen
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: Craig Jewell, sxc.hu