søndag 10. januar 2010

BSU er gratis penger – også for den som ikke kjøper bolig

Økogym er en blodfersk blogg om personlig økonomi. Den ble faktisk startet i går. I sitt første innlegg skriver Onkel Skrue (mannen bak Økogym) om Boligsparing for Ungdom (BSU) og hvorfor alle bør benytte seg av denne spareordningen.

Onkel Skrue er overrasket over at mange av dem som ikke har planer om å kjøpe bolig senere i livet ikke utnytter de muligheten som en BSU-konto gir. Og jeg er helt enig med ham.

Selv om de fleste velger å kjøpe seg en bolig før eller senere, er det noen som velger å leve livet sitt som leieboere. Og det er helt greit. De prioriterer bare høyere den friheten og mulighetene for mobiliteten et leieforhold har kontra det å eie.

Bruk BSU som krisebuffer
Selv om du ikke regner med å kjøpe bolig på et senere tidspunkt i livet vil det likevel være fornuftig å spare i BSU. Som et alternativ bør du rett og slett bruke BSU-kontoen som en krisebuffer.

I utgangspunktet kan du bare ta pengene ut fra en BSU-konto dersom beløpet brukes til boligformål. Det er med andre ord ingen fare for at du skal la deg friste til å bruke opp pengene på januarsalget. Ikke kan du bruke pengene til en spontan sydentur heller. Med andre ord et genialt sted å plassere pengene dine om du litt for ofte lar deg friste av muligheten til å gjøre røverkjøp.

Eneste måten å få ut pengene uten å bruke dem på boligformål er å bryte BSU-kontakten. Da må du betale tilbake skattefradraget du har fått for hvert år. Med dagens regler er skattefradraget 20 % av årlig sparebeløp, maks 4 000 kroner per år.

Men gjør det noe om du må betale tilbake skattefradraget da?
Bestem deg for at pengene på BSU kontoen er buffersparing. Havner du i en økonomisk krise bryter du kontrakten, tar ut pengene, og betaler tilbake skattefradraget. Restbeløpet bruker du til å håndtere krisen du har havnet i.

Sparer du i BSU uten planer om å kjøpe bolig må du bare mentalt innstille deg på at de 4 000 kronene du får i skattefradrag er et lån fra staten. Og det er faktisk det billigste lånet du kan få. Det er helt gratis - null rente! Uansett hvor lang tid det går fra du får skattefradrag til du eventuelt bryter kontrakten skal du bare betale tilbake selve fradraget. I tidsrommet du låner pengene av staten får du derimot god rente av banken.

Du får med andre ord godt betalt for å låne penger av staten. Det er så sjelden kost at ingen bør la muligheten gå fra seg.

Dess flere år du sparer og dess lengre tid du lar pengene bli stående etterpå – dess større blir gevinsten du får fra staten.

La oss ta et eksempel:
Du sparer maksbeløpet (20 000 kroner i året) i fem år, og får 4 000 kroner i skattefradrag for hvert av de fem årene. Da har du altså fått et skattefradrag på 20 000 kroner til sammen. Deretter lar du bare pengene stå urørt som en krisebuffer. Når du velger hvilken bank du skal ha BSU-konto i bruker du listen til DinePenger og finner ut at Nesset Sparebank har det beste tilbudet med 4,5 % p.a. Og la oss for enkelthets skyld leke at dette rentenivået blir stående til evig tid.

Tjue år etter at du startet sparingen oppstår det en krise og du trenger BSU-pengene. Du velger da å bryte BSU-kontrakten slik at du får ut igjen innskuddet ditt. Skattefordelen må da betales tilbake.

De første 4 000 kronene du fikk i skattefradrag har nå stått og forrentet seg i 20 år med 4,5 % og har derfor vokst til 9 647 kroner. De siste 4 000 kronene har stått urørt i 16 år og beløper seg nå til 8 089 kroner. Til sammen har bare skattepengene dine vokst til hele 44 250 kroner.

Så kommer staten, sur og sint, og sier: ”Hey din skurk! Du har ikke brukt BSU pengene til boligformål. Se til og betal tilbake skattefordelen du har fått – og det på røde rappen!”

Og hva gjør du da? Jo, du betaler tilbake de 20 000 kronene med et stort smil, for fortsatt sitter du igjen med 24 250 kroner som du har fått helt gratis og helt risikofritt.

Skulle snittrenta i perioden bli på 5,5 %, hvilket slett ikke er urealistisk, sitter du igjen med nesten 33 000 kroner som en gave til deg fra staten.

Og som Onkel Skrue skriver har du ingen mulighet til å kreve skattefradrag senere om du velger å ikke spare i BSU, men likevel ombestemmer deg og kjøper bolig.

Velger du bort BSU så lukker du døren. Sparer du i BSU står døren vidåpen og du har full frihet. En frihet som gir større og større gevinst dess lengre tid det går uten at du må bruke av BSU-krisebufferen din. En buffer må du uansett ha, så hvorfor ikke bruke BSU som buffer?

Husk på en viktig ting!
Du kan bare inngå BSU-kontrakt én gang i livet. Bryter du kontrakten fordi du trenger pengene kan du ikke starte sparing i BSU på nytt. Så tenk deg grundig om før du bryter kontrakten. Du kan derimot flytte en eksisterende BSU til en annen bank med høyere rente. (Du kan selvsagt flytte den til en bank med lavere rente også, men hvorfor i all verden skulle du ønske det…)

Foto: kristian stokholm, sxc.hu

Hva er overkurs og underkurs?

Dersom du har inngått avtale om fast rente på lånet ditt – det være seg boliglån eller studielån – må du forholde deg til begrepene overkurs og underkurs. Det ene kan gi deg en gevinst, det andre kan påføre deg en stor ekstraregning. Men hvilket gir hva, og hvorfor?
Her skal du få et kræsjkurs i overkurs og underkurs sånn at du ikke plutselig får deg en ubehagelig overraskelse.

Utgangspunktet er at du har fastrenteavtale på lånet ditt, og så ønsker du å betale inn ekstra på lånet. Eventuelt at du ønsker å innfri hele lånet før tiden. (Har du flytende rente trenger du ikke tenke på hverken overkurs eller underkurs.)

Hva er overkurs?
Dersom fastrenten du betaler er høyere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder taper banken penger på at du betaler inn ekstra. Dette tapet må du dekke – og det er dette som kalles overkurs.

Hva er underkurs?
Dersom fastrenten du betaler er lavere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder tjener banken penger på at du betaler inn ekstra. Denne gevinsten får du. Banken kaller dette for underkurs og det kommer som fratrekk i restgjelden din.

Hvorfor tjener eller taper banken på at jeg betaler ekstra?
Tenk deg at du er banken. Så kommer jeg til deg og ber om å få et lån til fast rente. Ut i fra markedsforholdene og min økonomi finner du ut at du kan tilby meg et fastrentelån til for eksempel 5 % rente i tre år.

Tiden går og markedsforholdene endrer seg. Etter en tid tilbyr du fastrente til 4 % til nye kunder. Det har altså vært en rentenedgang. Er du happy for at du lånte ut penger til meg til 5 % rente? Selvsagt er du det. Du får jo én prosent bedre betalt på pengene du lånte til meg enn det du får fra nye kunder.

Blir du glad om jeg vil betale inn ekstra på lånet mitt? Nei. For pengene som jeg betaler inn (som du hit til har tjent 5 % på) må du låne ut igjen til en lavere rente til nye kunder. Tapet du får må jeg som lånekunde dekke.

Dersom rentenivået øker ville situasjonen vært helt motsatt. Tenk deg at renten øker til 10 %. Du får altså 10 % på alle fastrenteavtaler du inngår med nye kunder. Er du nå glad for at du lot meg låne penger til 5 % rente? Neppe! Trolig sitter du og river deg i håret over at Pengemannen fikk låne penger av deg i fjor når du kunne fått dobbelt så godt betalt om du lånte ut pengene i dag. Følgelig blir du også i meget godt humør om jeg sier at jeg vil betale inn en tusenlapp ekstra. Du kan jo bare snu deg rundt til neste kunde og låne ut igjen tusenlappen til en mye høyere rente.

Hvor mye i overkurs eller underkurs?
Hvor mye du får i overkurs eller underkurs er avhengig av flere faktorer:
  • Hvor mye du betaler inn ekstra på lånet

  • Hvor lang gjenstående bindingstid du har

  • Hvor mye høyere eller lavere dagens fastrente er i forhold til din fastrente

Dersom du har to år igjen av en fastrenteavtale med for eksempel Lånekassen og du betaler inn 10 000 kroner ekstra vil lånet ditt øke (reduseres) med ca 200 kroner dersom dagens fastrente er én prosent lavere (høyere) enn det du har avtalt.

Din ekstra innbetaling på 10 000 kroner medfører altså at lånet kun reduseres med 9 800 dersom rentenivået har sunket med én prosent, mens den samme ekstra innbetalingen reduserer lånet ditt med hele 10 200 kroner dersom rentenivået har økt.

Et par hundre kroner til eller fra spiller kanskje ikke så stor rolle. Velger du derimot å bryte fastrenteavtalen med banken din for å flytte boliglånet ditt på et par millioner til annen bank snakker vi fort om flere titusener i overkurs eller underkurs.

Hvis du vil regne på hvor mange kroner dette kan utgjøre for deg anbefaler jeg denne kalkulatoren laget av Bjørn Einarsen, høyskolelektor i økonomi og IT ved Høyskolen i Oslo.

Foto: Bob Smith, sxc.hu

tirsdag 5. januar 2010

Tjener penger på AdSense

En aldri så liten milepæl i historien til Veien til Rikdom ble nådd på lille nyttårsaften. Den aller første utbetalingen fra Googles AdSense fant sted. 657 kroner og 21 øre tikket inn på bankkontoen.

Det er hva jeg har tjent på nettstedet fra det ble startet i februar og frem til utgangen av november. Treghet i systemet til Google er årsaken til at utbetalingen kommer først nå.

Jeg aner ikke hva som er vanlig å tjene på en blogg, men jeg ligger hver fall langt unna de summene som Emilie Nereng (14) og Ida Wulff (19) tjener. I desember oppgir Wulff å ha tjent 68 000 kroner på salg av annonser på bloggen sin. Det er nesten hundre kroner i timen, døgnet rundt.

Hvor mye Nereng, a.k.a. Voe, tjener på sin blogg er uvisst. Men i følge blogglisten har hun 138 000 daglige besøk mot Wulffs 38 000 så jeg vil tro hun har litt mer lommepenger enn de fleste andre 14-åringer. For å si det mildt.

Da blir det nesten litt komisk at jeg har klart å tjene 657 kroner og 21 øre på 10 måneder. Wulff tjente det samme på litt over tre timer i desember. Jeg bøyer meg i støvet, og innser at sminke, hair extensions og kjærlighetssorg er hottere enn budsjetter, aksjefond og strømsparing.

Motivet bak Veien til Rikdom er absolutt penger - dog ikke reklameinntekter. Det er bare for moroskyld. Da jeg startet bloggen var det ikke for å tjene penger på selve bloggingen, men for å øke min egen motivasjon til fornuftig styring av privatøkonomien.

I så måte har Veien til Rikdom vært en stor personlig suksess. Aldri før har jeg klart å øke formuen (eller mer presist: redusere underskuddet) så mye på ett år som det jeg gjorde i løpet av 2009. Tallene kommer på bloggen om noen dager. Jeg kan likevel alt nå avsløre at jeg ikke nådde målet om formuesøkning på 170 000 kroner, men det var ikke så veldig langt unna.

Foto: julosstock, sxc.hu